Det Hermetisk Rosenkors er et symbol som ble brukt og brukes av The Hermetic Order of the Golden Dawn som ble grunnlagt i England i 1888.
A.M.O.R.C.s grunnlegger, Harvey Spencer Lewis, adopterte det med en smule forandringer, og det er i dag en integrert del av vår Orden. Det finnes imidlertid også tidligere versjoner av dette korset, avbildet i Geheime Figuren der Rosenkreuzer, Altona 1785.
H. Spencer Lewis har en ganske utførlig forklaring på symbolikken på dette korset. Vi skal her gjengi noe av det han sier, samt komme med noen tillegg.
Det hermetiske eller alkymistiske Rosenkorset er to kors forent i ett. Det mindre med en fembladet rose er egentlig en kube som er brettet ut. Det representerer mennesket eller mikrokosmos. Fire blad ut fra den fembladete rosen peker i hver himmelretning. Det store korset er universet eller makrokosmos. Det hele illustrerer dermed: menneskets plass og endelige bestemmelse i universet.
I de fire endene av det store korset ser vi de alkymistiske symboler: kvikksølv (mercurius), svovel (sulphur - trekanten med korset) og salt (sal - sirkelen med streken) – i forskjellig rekkefølge. Merkur ( = Hermes = kvikksølv – det flyktige) ser vi på toppen i SENTRUM.
Pentagrammet på de fire armer er symbolet for Rosenkorset selv, der kvintessensen (hjulet) seirer over de fire alkymistiske elementer: jord , luft , vann , og ild . Pentagrammet kan også være symbolet på det såkalt kosmiske mennesket. Heksagrammet er to triangler flettet inn i hverandre, manifestasjonen på det endelige og uendelige plan forent. Også dette er symbolet for makrokosmos. Heksagrammet er omgitt av 6 planeter, mens solen står i sentrum.
Nederst har korset fire farger. Det er de fire fargene til Malkuth eller Kongeriket i det kabbalistiske Livstreet, det tiende sephira. De fire fargene representerer også elementet jord. Den hvite fargen henspiller på det åndelige eller Kether, Kronen, det første sephira. Den gule fargen representerer Tipheret, skjønnhet, det sjette sephira. Fargen symboliserer også luft. Den røde fargen representerer Geburah, strenghet, det femte sephira. Den representerer også ild. Den blå fargen representerer Chesed, nåden, det fjerde sephira. Blå står også for vann.
Den store rosen inneholder de 22 bokstavene i det hebraiske alfabet: innerst de tre moderbokstavene med de tre grunnfargene eller fargene for luft, ild og vann. Deretter de syv doble bokstavene som også står for de syv astrologiske planetene og ytterst de tolv enkle bokstavene som også symboliserer de tolv tegnene i Zodiaken.
Det er fire strålesett ut fra det store korset. Det er det guddommelige lys. I sentrum står bokstavene I.N.R.I., inskripsjonen på Jesu kors (Jesus Nazarenus Rex Judaeorum). Men de kan også tolkes som forkortelsen på det latinske motto: Naturen blir fullstendig fornyet gjennom ild. Tegnene over disse bokstavene er tegnet for virgo over I, tegnet for scorpio over N og tegnet for solen over R (som er symboler knyttet til de hebraiske bokstavene Jod, Nun, Resh). Ellers kan vi lese LVX = lux = lys, samt IAO – som var invokative tegn innen hermetismen, men også et navn på en gresk mysteriegud. Iao kan også være et gammelt navn på jødenes Gud. En annen forklaring sier: I.A.O. er den fremste og mest karakteristiske formelen for Osiris og for menneskehetens frelse. I er Isis, naturen, lagt i grus av A – Apophis, ødeleggeren, og gjenopplivet av frelseren Osiris.
Som H. Spencer Lewis sier: ”Symbolet i sin helhet, det encyklopediske Rosenkors, representerer all majestet, kraft, skjønnhet og beskyttelse av Rosenkors-Ordenen.” (Christine Eike, SRC)

.